Ultraprosessert mat

• Skrevet av Susanne
• i Aktuelt
• oktober 29, 2021
• Ingen kommentarer.

Torsdag 28 oktober deltok jeg på seminar i regi av Norsk forening for ernæringsvitenskap, NFE, som denne gangen foregikk digitalt. Årets tema var ultraprosessert mat, som er et relativt nytt begrep etablert for ca 10 år siden i følge NFE sin hjemmeside. Mange fagpersoner med ulik bakgrunn deltok på seminaret og jeg sitter igjen med et nyansert bilde av hva ultraprosessert mat er og hvordan det påvirker kroppen og helsen vår.

Ultraprosessert mat er mat som er prossesert og tilsatt flere tilleggsstoffer, slik som konserveringsstoffer, aroma, søtning etc. Det er laget en klassifisering som deler maten inn i fire kategorier avhengig av grad av prossesering, NOVA klassifiseringen.

NOVA-klassifiseringen av mat

1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat. Eksempler: Ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk. Eller slike varer som er fryst, varmebehandlet eller vakuumpakket, men uten at andre ingredienser er tilsatt.
2. Prosesserte kulinariske ingredienser. Disse varene er lagd direkte fra varer i gruppe 1, og brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: Salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
3. Prosessert mat. Relativt enkle produkter lagd av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: Hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
4. Ultra-prosessert mat. Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søtede frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri.

NOVA-klassifiseringen er lagd av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brazil. 

Kilde: Forskning.no

Hvilke konsekvenser ultraprosessert mat kan ha for vår helse er noe det forskes på, men det vi vet så langt er at denne maten ofte velges av forbruker fordi den er tilgjengelig og praktisk i en travel hverdag(Paula Varela-Tomasco, Nofima).

En masterstudie utført av Karoline Lyngstad Skjerve,viser at ultraprosesseert mat har en høyere glykemisk indeks, GI enn den originale matvaren. Et eksempel er ferdig potetmos i pose(pulver) versus kokt potet. Dette betyr at potetmosen absorberes raskere i blodet og gir en høyere blodsukkerstigning. Hennes forskning viser at cellestrukturen i karbohydratrike matvarer blir ødelagt og stivelsen inne i cellen havner da utenfor og vil dermed absorberes raskere fra tarmen.

Marit Kolby, Oslo Nye Høyskole, har forsket på hvordan denne typen matvarer påvirker bakterieflora og betennelse i fordøyelsessystemet, og mener det er grunn til bekymring.

Kirsti Wettre Brønner fra Tine mener det er feil å plassere smaks tilsatt melk og yoghurt i kategorien ultraprosessert mat, da de er næringsrike matvarer rike på kalsium, jod, proteiner og b vitaminer. De havner i kategori fire fordi de er tilsatt aroma. Kanskje bør NOVA klassifiseringen skille noe mer på de ulike ultraprosesserte matvarene?

Kees de Graaf, Wageningen University and Research, har forsket på om konsistensen på de ultraprosesserte matvarene har betydning, og det ser ut til at de lett spiselige variantene absolutt gjør at man spiser mer, men han var skeptisk til at alle ultraprosesserte matvarer er såkalt «usunne».

Filippa Juul, New York University School of Global Public Health, viste til observasjonsstudier som viser at personer som spiser mye ultraprosessert mat ofte har en høyere BMI og større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det trengs mer forskning på dette og da helst i form av randomiserte kontrollerte studier, RCT studier.

Dette er noe av det som kom frem på seminaret og jeg sitter igjen med en litt større forståelse for emnet. Jeg er helt klart enig med Tine når det gjelder NOVA klassifiseringen, den bør ta hensyn til at det er stor variasjon innenfor kategori fire. Potetmos i pose kan vi gjerne droppe, det tar ikke så lang tid å koke og mose potetene selv, men ikke dropp yoghurten på vei hjem fra jobb er mitt råd.

Avslutter med et klokt sitat

 «Spis mat, ikke for mye, mest planter.» 

Michael Pollan