Jernmangelanemi – en global helseutfordring

• Skrevet av Susanne
• i Helse
• januar 20, 2023
• Ingen kommentarer.

Globalisering innebærer at land i hele verden blir mer integrert og avhengig av
hverandre gjennom økonomi, politikk og kultur (Jacobsen, 2019, s.18). Global helse
jobber forebyggende og helsefremmende med et mål om equity innen helse og
innebærer at det er mulig å forebygge utbrudd av sykdom og beskytte økonomiske og
politiske interesser hjemme og ute i verden (Yiu et al, 2020, s. 1). Global helse kan
bidra til å skape felles verdier slik at det er mulig å jobbe sammen mot flere felles
helsemål og helseprioriteringer blir utarbeidet på bakgrunn av befolkningers behov,
økonomiske vurderinger og hvilke virkemidler som er tilgjengelig (Jacobsen, 2019, s.
21).

FN er verdens største mellomstatlige organisasjon, og jobber for samarbeid mellom alle
verdens land (Jacobsen, 2019, s. 153). I 2015 ble bærekrafts målene lansert, som et
globalt samarbeid. FNs bærekraftsmål består av 17 mål hvor hensikten er en felles
innsats for å bekjempe ulikhet, fattigdom og å stoppe klimaendringene innen 2030
(Jacobsen, 2019, s. 36).

I denne artikkelen er det to mål som vil bli viet oppmerksomhet; mål nummer to,
utrydde sult, og mål nummer tre, god helse og livskvalitet. Hvordan kan
helsefremmende arbeid med vekt på equity og empowerment jobbe for å utrydde sult og
for helse og livskvalitet? I denne artikkelen er jernmangel anemi og konsekvensene det
medfører globalt, trukket frem som et eksempel.

Jernmangelanemi

Underernæring og mangel på mikronæringsstoffer er et stort folkehelseproblem i
befolkninger med lav inntekt (Jacobsen, 2019, s. 11). Jernmangel defineres som en
tilstand hvor det ikke er en tilstrekkelig mengde jern i kroppen til å opprettholde
normale fysiologiske funksjoner og skyldes vanligvis et redusert opptak i tarmen eller et
mangelfullt inntak gjennom kostholdet (Florescu et al, 2016). Jern er et sporstoff med
mange viktige funksjoner i kroppen, blant annet er det nødvendig med jern for at de
røde blodcellene skal kunne frakte oksygen. Jernmangelanemi kan derfor være en
konsekvens av for lite jern i kroppen og påvirker kognitiv utvikling hos barn og er også
assosiert med tendens til økt dødelighet av infeksjonssykdommer. Jernmangelanemi er
en global helseutfordring som rammer mange mennesker, spesielt utsatt er mennesker
som lever i fattigdom, og da særlig gravide, barn og nyfødte med lav fødselsvekt. Det
anslås at mer enn to billioner mennesker har jernmangelanemi (Jacobsen, 2019, s. 298,
Sundararajan & Rabe, 2021, s. 65). Jernmangelanemi fører til store konsekvenser for
helse og for sosial og økonomisk utvikling. Jernmangelanemi kan forebygges og
behandles ved å sørge for tilgjengelighet og kunnskap om matvarer som inneholder jern
og ved bruk av kosttilskudd (Florescu et al, 2016, s. 2).

Utrydde sult

Underernæring og feilernæring er en utfordring som har fått sin plass i bærekraftmål
nummer to, som har som mål å utrydde sult (Jacobsen, 2019). Mangel på næringsrik
mat er et problem i fattige deler av verden og fører til mangel på livsnødvendige
næringsstoffer som for eksempel jern. Barn opplever veksthemming og avmagring som
følge av sult og ernæringsmangler. Unge jenter, gravide, ammende og eldre er også
utsatte grupper.

God helse og livskvalitet

Bærekraftmål nummer tre handler om livskvalitet og helse (Jacobsen, 2019, s. 36).
Helse handler om mer enn fravær av sykdom og kan defineres både som en tilstand og
en ressurs (Green et al, 2019, s. 9). I denne artikkelen er helse i relasjon til
jernmangelanemi aktuelt med tanke på delmål 3.1 og 3.2 – å redusere mødre
dødeligheten og få slutt på dødsfall som det er mulig å forhindre blant nyfødte og barn
under fem år. Delmål 3.8, å øke finansieringen av helsetjenester og opplæring av
helsepersonell, er også relevant i denne sammenheng.

Helsefremmende arbeid

Equity handler om sosial rettferdighet og er et viktig prinsipp innen helsefremmende
arbeid (Green et al, 2019, s. 246). Sosial rettferdighet betyr at ressurser bør fordeles
rettferdig, hva er behovet og hvem trenger det mest? (Green et al, 2019, s. 203). Equity
handler i dette tilfellet om rettferdig fordeling av ressurser som kan forebygge og
behandle jernmangelanemi.

Empowerment kan defineres som en «prosess hvor individer, grupper eller samfunn
mobiliserer ressurser til å håndtere sine utfordringer» (Sørensen et al, 2002, s. 1). Det
motsatte av opplevd empowerment er maktesløshet. Empowerment kan i dette tilfellet
dreie seg om å øke en gruppes bevissthet og kunnskap om hvilke matvarer som
inneholder jern og hva som kan redusere opptaket av jern.

Diskusjon

Hva skal til for at mennesker som lever i fattigdom får dekket sitt inntak av jernholdige
matvarer? En rettferdig fordeling av ressurser og tilgjengelighet av jernholdige matvarer
og kosttilskudd sammen med økt helsekompetanse og dermed empowerment av
menneskene som rammes er viktig, slik at de selv kan sørge for et tilstrekkelig inntak av
jern (Florescu et al, 2016, s. 2). Urettferdig fordeling av ressurser handler om de sosiale
helsedeterminantene som kan ha stor betydning for helsen i en befolkning (Jacobsen,
2019, s. 43, Donkin et al, 2017, s.1). Equity handler om å jobbe for like muligheter og
en omfordeling av inntekt og velstand, muligheter for utdannelse, arbeid og tilgang til
helsetjenester. Et av målene til globalt folkehelsearbeid er å nettopp øke helsen til de
som har mindre. Utdannelse er viktig med tanke på helsekompetanse og muligheten til å
skaffe seg arbeid og inntekt (Jacobsen, 2019, s. 51). Barneskole er noe mange som lever
i lavinntektsland ikke har tilgang til, og de går dermed glipp av muligheten til dette.

Helsen til den enkelte er på mange måter avhengig av kapabiliteter, hva er det mulig for
et menneske å gjøre og bli i det landet og samfunnet de lever i? (Nussbaum, 2011, s.
21). Hva skal til for at mennesker skal kunne ta helsefremmende valg? Dette er i stor
grad avhengig av ytre kapabiliteter som politikk, sosiale strukturer og økonomi i den del
av verden man befinner seg. Ulike kulturer, samfunnsstrukturer og fattigdom vil påvirke
mulighetene den enkelte har til helse. Utdannelse er et eksempel på det som kan kalles
indre kapabiliteter ved at det bidrar til økt helsekompetanse og empowerment av
personen. Vi trenger begge de nevnte kapabilitetene, det holder ikke å vite at jernholdig
mat er viktig hvis dette ikke er en tilgjengelig ressurs.

Helsefremmende arbeid med vekt på equity og empowerment bidrar med viktige
perspektiver i arbeidet med globale helseutfordringer, hvor det er nyttig å tenke på
årsaken til at problemer oppstår, ikke bare hvor de ulike utfordringene befinner seg (Yiu
et al, 2020, s. 2). For å bedre den globale helsen, redusere ulikheter i helse og redusere
utgifter knyttet til helsetjenester så er det nødvendig å forbedre forholdene der folk bor,
jobber og eldes (Donkin et al, 2017, s. 2).

Litteraturliste

Jacobsen, K.H. (2019). Introduction to global health. (3. utg.). Jones & Bartlett
learning.
Yiu, K. C. Y., Solum, E. M., Diliberto, D. D. & Torp, S. (2020). Comparing Approaches to
Research in Global and International Health: An Exploratory Study. Annals of
Global Health. 86(1), 1–11, 47 DOI: https://doi.org/10.5334/aogh.2799
Florescu, L., Temneanu, O. R., Nistor, N. & Mindru, D. E. (2016). Iron deficiency and
iron deficiency anemia – a global public health problem. Romanian journal of
pediatrics, Vol. 65(3), s. 254-257
https://rjp.com.ro/articles/2016.3/RJP_2016_3_EN_Art-03.pdf
Sundararajan, S & Rabe, H. (2020). Prevention of iron deficiency anemia in infants and
toddlers. Pediatric research. 89, s. 63–73. https://doi.org/10.1038/s41390-020-
0907-5
Green, J., Cross, R., Woodall, J. & Tones, K. Health Promotion Planning and
strategies. (2019). SAGE Publications Ltd.
Sørensen, M, Graff-Iversen, S, Haugstvedt, K. T, Enger-Karlsen, T, Narum, I. G, Nybø,
A. (2002). «Empowerment» i helsefremmende arbeid. Tidsskriftet den norske
legeforeningen. (24), 1-2.Donkin, A., Goldblatt, P., Allen, J., Nathanson, V. & Marmot, M. (2017). Global action
on the social determinants of health. BMJ Global Health, 3.
http://dx.doi.org/10.1136/ bmjgh-2017-000603
Nussbaum, M. C. (2011). Creating Capabilities : The Human Development Approach.
Harvard University Press