Cøliaki

• Skrevet av Susanne
• i Fordøyelsessykdommer
• oktober 25, 2012
• Ingen kommentarer.

Hvete og gluten har fått mye oppmerksomhet i media de siste årene, og mange føler seg mindre oppblåst og bedre i magen ved å kutte litt ned på hvete eller gluten. For en person med cøliaki er det ikke nok å redusere bruken av gluten, her er det 100% avhold det eneste som kan kurere symptomene. Om du lurer på om du har cøliaki så vil jeg råde deg til å ta en blodprøve hos legen før du kutter ut gluten. Her kommer litt fakta om sykdommen.

Cøliaki er en kronisk immunreaksjon mot tarmens egne celler(1). Kroppen reagerer på proteinforbindelsen gluten som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Cøliaki er en av de vanligste kroniske sykdommene i den vestlige verden (2). Sykdommen har en prevalens på 1:200, eller hyppigere.

Tarmtottene bidrar til å absorbere næringsstoffer fra maten når den passerer gjennom tarmen, men ved cøliaki blir tarmtottene skadet som følge av den auto immune reaksjonen som oppstår når gluten kommer i kontakt med tarmcellene (3). Tarmtottene blir da betente og flate og kan ikke absorbere næringsstoffer skikkelig. Det blir derfor malabsorpsjon av næringsstoffer, som igjen kan føre til vekttap og mangel på mineraler og vitaminer (4). Cøliaki oppstår vanligvis i barneårene, men kan også oppstå hos voksne. Personen kan reagere på selv små mengder av gluten. Symptomer på sykdommen kan hos barn være steatore (fettdiare), redusert vekst, anemi og rakitt (mykt skjelett med deformerte ben) (3). Hos voksne kan symptomene være vekttap og magesmerter. Behandling ved cøliaki er total avhold fra gluten i kostholdet.  Dette vil si at vanlig pasta, brød og det meste av ferdigmat og sauser må unngås.

Gluten finnes i korn og består av 2 proteiner, glutenin og gliadin(2). Disse proteinene er generelt vanskeligere å fordøye, og kan derfor komme over i tynntarmen intakte. I en frisk og normal tarm er disse proteinene harmløse, men hos personer med cøliaki kan de tas opp og forårsake en inflammatorisk respons som ødelegger tarmtottene.

Det er veldig viktig for en person med cøliaki å avstå helt fra gluten i kostholdet (3). Personen kan reagere på selv små mengder av gluten. Glutenfri kost er mat uten hvete, rug og bygg (2). Dette innebærer også produkter fremstilt av disse kornslagene. Rentestet havre tåles av noen, men ikke alle. Glutenfrie melblandinger har mer stivelse og mindre proteiner, vitaminer, mineraler og fiber enn vanlig mel. Dette kan gi mangelsymptomer over tid om ikke kosten blir tilrettelagt. Grove kornvarer er en viktig kilde til blant annet kostfiber, folat og selen i det norske kostholdet (5). Det er derfor viktig at dette blir tatt hensyn til i det glutenfrie kostholdet, slik at det inkluderes gode matvare alternativ. Glutenfrie brød har blant annet et lavere jern -og fiberinnhold fordi kli, kime og aleronlaget går tapt i prosessen som fjerner gluteninnholdet i brødet (5). Dette er viktig å være oppmerksom på.  Det kan lønne seg å bake brødet selv, slik at man kan tilsette flere næringsrike ingredienser som for eksempel linfrø, solsikkekjerner og knuste valnøtter. De glutenfrie brødene man får kjøpt har ofte et høyt innhold av både sukker og fett, i tillegg til lite vitaminer, mineraler, protein og fiber.

Kostholdet for en som har cøliaki bør derfor i stor grad bestå av rene, ubearbeidede matvarer. Ris og poteter kan benyttes i stedet for pasta, i tillegg til glutenfrie alternativer til både brød, pizzabunn, pasta og sauser(1).  Ellers er både melk, kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt og bær frie for gluten (2). Noen ganger er laktase funksjonen (enzym som spalter melkesukkeret) i tarmen redusert som følge av ubehandlet cøliaki, da bør vanlige melkeprodukter unngås den første tiden i behandlingen. Det kan i stedet brukes laktosefrie varianter og syrnede melkeprodukter.

Vellykket behandling forutsetter at pasienten har fått tilstrekkelig kostveiledning og at pasienten er motivert for kostendring (2). Det er viktig at pasienten holder seg til dietten livet ut, selv om det i starten kan virke som dietten ikke har effekt, da tilheling av tarmen kan ta tid. Veiledningen bør innebære en vurdering av ernæringsstatus, opplysning om matvaremerking og matkunnskap. Pasienten bør også informeres om Norsk Cøliakiforening og muligheten for økonomisk støtte.

Glutenfribaking må læres, og det er mulig å delta på kurs i regi av Norsk Cøliakiforening (2). Når man baker med mel som inneholder gluten danner gluten ett nettverk av tråder, dette bidrar til å stabilisere deigen (6).  I glutenfritt brød er gluten fjernet, denne prosessen fjerner også noe av fibret, derfor er glutenfrie produkter ofte fattige på både protein og fiber.  Det kan i stedet tilsettes fiberhusk. Dette er frøskall som trekker til seg mye vann og blir geleaktig. Dette gjør det lettere for brødet å heve. Fiberhusk kan også benyttes som tilskudd alene for bedre fordøyelse.

Her er en oversikt over noen ingredienser som er glutenholdige og må unngås:

• Hvete
• Hveteprotein
• Gluten
• Sammalt hvete
• Kli
• Triticale
• Spelt/ dinkel
• Durumhvete
• Bygg
• Rug
• Havre
• Couscous
• Kamut
• Dhurra
• Malt
• Maltekstrakt

Cøliaki er en livslang og kronisk sykdom, personen kan aldri spise gluten igjen og selv små mengder kan skade tarmen. Ett glutenfritt kosthold vil kurere symptomene hos de fleste. Det krever en innsats å spise glutenfritt, men i bytte mot en bedre helse og livskvalitet er ikke valget så vanskelig.

1.) Pedersen JI, Hjartåker A, Andersen SA. Grunnleggende ernæringslære, 1 utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS 2009.

2.) Astrid Løvik, Knut EA Lundin. Kostbehandling av cøliaki og dermatitis herpetiformis. Tidsskrift for den norske legeforening nr 22, 2003; 123.

3.) Helse Norge. no den offentlige helseportalen. Cøliaki. Helsedirektoratet 2011

4.) Michael EJ Lean. Food Science, Nutrition & Health, 7 utgave. Edward Arnold 2006

5.) Helsenorge. no den offentlige helseportalen. Råd for et sunt kosthold. Helsedirektoratet 2012.

6.) Elisabeth E Hemmingsson. Godt uten gluten. Cappelsen Damm Faktum, 1 utgave, 2 opplag 2011.