Kommunikasjon mellom behandler og klient

• Skrevet av Susanne
• i Helse
• mai 10, 2013
• Ingen kommentarer.

Som snart ferdig utdannet ernæringsfysiolog får jeg stadig høre fra ulike hold at det er vanskelig å nå ut til klienter med råd om et sunnere og bedre liv. Man har så mye kunnskap og tror man vet best hva klienten  bør slutte med av dårlige vaner og hvilke gode vaner de bør starte med.

Som behandler så ønsker man det beste for sin klient, og dette innebærer  et ønske om optimal helse for klienten. Men det er ikke helt slik det fungerer, hva som er helse for meg er ikke nødvendig helse for den personen som jeg skal gi råd til. Helse er subjektivt, og det bør rådene være også. Det handler om å gi råd til klienten som når dem der de er, etter hva slags forutsetninger de har, synspunkt om helse og og ønsker om endring.

WHO definerte helse slik i 1946 «Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velvære, ikke bare fravær av sykdom og svekkelse» (1). Denne definisjonen gjelder fortsatt, men har blitt mye kritisert fordi helse ikke nødvendigvis må være fullkomment for alle. En person kan ha en eller annen form for sykdom, men selv føle at en har god helse. En studie utfør av Fugelli og Ingstad viste at ord folk forbinder med helse er natur, energi, mestring, humør, trivsel og funksjon (2). Deres konklusjon av helse ble at det er et holisitisk fenomen som er vevd inn i alle livets sider, helse er individuelt fra person til person og helse er pragmatisk, det vil si at enhver bedømmer helse ut ifra egne forutsetninger.

Ved å skape en positiv responsforventning hos klienten, kan man også øke sjansen for et vellykket behandlingsopplegg og bedre helse (3). Det er viktig å kartlegge kunden egen oppfatning av helse og endringsbehov, og starte med noe som klienten selv ser på som gjennomførbart. Uansett hvor liten denne endringen er, vil det styrke klientens mestringsfølelse og det er avgjørende for videre behandlingsforløp.

Det viktigste når man arbeider som rådgiver må være å gi råd som er tilpasset klienten, rådene bør være mulige å gjennomføre og det bør være klienten selv som kommer med noen av forslagene (4). Målet er ikke nødvendigvis perfekt og fullkommen helse, men en bedring av helsen til den det gjelder, enten det er snakk om store eller små endringer.

1. Huber M. et al. How should we define health. BMJ. 2011
2. Fugelli P. og Ingstad B. Helse, slik folk ser det. Tidsskrift for den norske legeforening. 2001.
3. Erikesen og Ursin. The cognitive activation theory of stress (CATS): From fish barins to the Olympics; Psychoneuroendocrinology. 2005
4. Thesen J. og Malterud K. «Empowerment» og pasientstyrking- et undervisningsopplegg. Tidsskrift for den norske legeforeningen. 2001