• LHL Kostholdskonferansen 2013

    2013-01-25 09.05.17

    Bildet er tatt under Fedon Lindbergs presentasjon om Individualisering av kostholdsråd, 24.01.2013.

    Denne uken har jeg vært på Kostholdskonferanse i regi av LHL, temaet var «fakta og myter om fett, karbohydrater, kolesterol og hjertehelse». Et veldig aktuelt tema med tanke på lavkarbo-debatten som har rast siden rundt 2011.

    Mange er nok veldig forvirret når de skal velge matvarer, smør eller margarin? Helfete meieriprodukter eller lettvarianter?  Dessverre er fortsatt dette et spørsmål som ikke er helt avklart. Jeg kan starte med å oppsummere de rådene som ekspertene er enige om:

    • Spis masse grønnsaker og noe frukt
    • Spis mer fisk
    • Reduser bruken av rødt kjøtt
    • Reduser sukkerforbruket, eller kutt det helt ut
    • Unngå bearbeidede produkter som kjeks, pizza, tacoskjell, potetgull osv.
    • Spis mindre pasta, hvit ris og potetprodukter, og mer belgfrukter som erter, bønner og linser

    Dette er punkter de fleste kan enes om, men når det gjelder bruken av fett og karbohydrater så er det fortsatt uenigheter. Fedon Lindberg påpekte et viktig poeng, kostholdet bør tilpasses den enkeltes preferanser, helsetilstand og motivasjons nivå. Det er jeg veldig enig i, vi er forskjellige og det blir vanskelig å gi et råd som skal gjelde for alle.

    Når det gjelder fett har de fleste fått med seg at det er ikke et fett. Vi trenger endel fett i kostholdet vårt, men de ulike fetttypene har ulik effekt på kroppen vår. Spesielt de essensielle fettsyrene omega 3 og 6 er det viktig at vi får i oss daglig. Disse fettsyrene går inn i cellemembraner eller i signalmolekyler og har viktige fysiologiske funksjoner i kroppen vår (1). Det anbefales å fokusere på inntaket av omega 3 fettsyrer, fordi omega 6 får vi i oss fra flere kilder uten at vi trenger å ha fokus på det. Kilder til omega 3 er : fisk, fiske-pålegg, tran, omega 3 kapsler og vegetabilske kilder som valnøtter, linfrø (knuste eller i oljeform) og  rapsolje. Omega 3 har en antiinflammatorisk effekt, og dette er viktig i forhold til hjerte- og karsykdom, hvor inflammasjon er en medvirkende faktor.

    Det ble diskutert endel rundt anbefalingene om andelen fett i kostholdet vårt. I dag er anbefalingene fra «Nasjonalt råd for ernæring 2011» at 50-60 energiprosent skal komme fra karbohydrater og 25-35 energiprosent skal komme fra fett (2). Kanskje vil det etterhvert bli en liten endring her, hvor fettet vil bidra med en større energiprosent og energiinntaket fra karbohydratene vil reduseres. Dette vil tiden vise.

    Det er vanskelig å forske på kosthold, fordi det er så mange faktorer som spiller inn og påvirker hverandre. En god studie bør gå over flere år for å kunne vise effekt på helsen på sikt, studien bør helst være blind (men det lar seg ikke gjøre med kosthold) og studien bør justeres for konfunderende faktorer (det er også vanskelig fordi et kostholde må bestå av mange ulike matvarer). Så som du ser så er det ikke helt enkelt. Derfor er det mange observasjonstudier som ligger til grunn for mange av våre kostråd i dag. Da ser man på store befolkningsgrupper over tid, deltagerne rapporterer sitt kosthold og man ser etter sammenhenger. Sammenhenger som oppdages i observasjonstudier blir forsket videre på i randomiserte kliniske forsøk hvor man følger en gruppe mennesker over en viss tidsperiode, for å bekrefte eller avkrefte teorier. Disse studiene er som oftest ikke på mer enn 2 år, så det blir vanskelig å si noe sikkert om langtidseffekter.

    Et tema som ble tatt opp var transfett. Dette var det Steen Stender, Professor og lab direktør ved Gentofte Hospital i København, som belyste. Danmark har hatt stor suksess ved å forby høyere innhold enn 2% transfett per 100 gram fett i sine matvarer. Han utførte en liten undersøkelse her i Oslo, hvor han så på innholdet av transfett i norske matvarer. Han fant så godt som ingen ting i matvarer fra kjente matvarebutikker, men oppdaget et høyt innhold i importerte matvarer i innvandrer butikker på Grønland. Dette skapte en liten debatt, bør vi i Norge også forby innhold av transfett? Dette vil nok skape problemer for noen som importere matvarer fra øst Europa. Poenget er: Er det nok å informere om farene ved transfett og håpe at folk selv tar ansvar, eller bør myndighetene ta valget for resten av folket? Transfett er ikke lenger et stor problem i Norge, men kanskje er det det for enkelte undergrupper slik som innvandrere. Dette gjelder for de som handler i disse butikkene og kanskje også snakker dårlig norsk, og derfor ikke nødvendigvis vet om faren ved inntak av transfett. Transfett har den veldig uheldige virkningen ved at det øker LDL kolestrolet, som er det «farlige» kolestrolet og reduserer HDL kolesterolet som er det «gode» kolesterolet. LDL bringer kolesterol ut i kroppen, HDL er viktig for å bringe kolesterol tilbake til leveren hvor det kan brukes til dannelse av blant annet gallesyre og vitamin D.

    Når det gjelder temaet kolesterol var det mye uenighet. Det er fremdeles mye vi ikke vet om kolesterolets effekt på hjerte- og kar-systemet. Det var på 1970 tallet veldig høy dødelighet av hjerte- og karsykdom i Norge. Det ble oppdaget en sammenheng mellom dette og kolesterolnivå i blodet, og anbefalinger om reduksjon av fettinntaket ble innført. Antall dødsfall har siden den tid blitt kraftig redusert i Norge, men samtidig har antall personer med overvekt og diabetes type 2 økt. Det spekuleres i om det er  behandlingen av hjerte- og karsykdom som bidrar til reduserte dødsfall og ikke reduksjonen av fett og påfølgende reduksjon i blod-kolesterol. Da råd om fettreduksjon ble gitt var det ingen som presiserte hva fettet skulle erstattes med, og karbohydratinntaket antas å ha økt i stedet.

    Når det gjelder lavkarbo og kolesterol er det også her store individuelle forskjeller. Noen reagerer positivt på dette kostholdet med redusert mengde triglyserider i blodet, bedre blodsukkerregulering, økt mengde HDL kolesterol (det gode kolesterolet)  og en liten økt mengde store LDL lipoproteiner, fremfor de små LDL lipoproteiner (som er mer skadelig for blodårene enn de store). Andre igjen får en dramatisk økning av sitt total kolestrol. Skal man følge en lavkarbo diett av typen LCHF bør man måle sine kolestrolnivåer før start og underveis, fordi personer reagerer ulikt. Og siden vi enda ikke vet helt sikkert om et høyt nivå av kolesterol er farlig, vil jeg anbefale forsiktighet her.

    Det hadde vært veldig greit om det kun var en faktor som førte til hjerte- og karsykdom, men slik er det dessverre ikke. Det er en multifaktoriell sykdom hvor vi kun kjenner ca. halvparten av risikofaktorene. Men som den franske Professoren Philippe Legrand sa; » spis litt av alt», er egentlig et ganske godt tips. For mye av noe er uansett ikke bra.

     

    Kilder:

    1.) Pedersen JI et al.Grunnleggende ernæringslære. Gyldendal Norsk Forlag AS. 2010

    2.) Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet. 2011

2 Svarså langt.

  1. Marianne sier:

    Veldig fin og balansert artikkel og oversikt over hva som ble tatt opp på konferansen. Spis litt av alt er ikke dumt i det hele tatt:)

    Det jeg tror etter å ha lest en del forskning og bøker om kolesterol er at kolesterol rett og slett ikke er en så vesentlig markør for helse som vi har antatt. Jeg tror at hvis man fokuserte mer på blodsukker og mindre på kolesterol, så hadde debatten blitt mer konstruktiv. Jeg tror det er et sidespor rett og slett!

    Men det er som du sier, mye som er uavklart. Vannvittig kompleks denne kroppen vår;)

    • Susanne sier:

      Takk Marianne 🙂
      Det er lett å bli forvirret i kolesteroldebatten, så jeg tror det kan være lurt å se på hele bildet når det gjelder utvikling av høyt blodtrykk og hjertesykdom. Blodsukker og inflammasjon er absolutt medvirkende årsaker!

Legg inn en kommentar

Translate »
%d bloggere liker dette: